MEDIEBRUK

Hvorfor legger ungdom seg ut på deiligst.no?

Det kan finnes mange grunner til at ungdom velger å eksponere seg selv på nettstedet deiligst.no. Det er jo f. eks sosialt å ligge ute på et nettsted hvor en kan legge ut bilder av seg selv og at man blir snakket til av den grunn. Men der stopper de positive grunnene for min del. På nettstedet finner man topplister med blant annet beste jentekropp og beste guttekropp. 1 av de 5 som ligger på topplista får 1000 kr. Hva er det for noe?? Ungdom motar penger for å eksponere kroppen sin. Høres ikke så ulikt ut fra prostitusjon spør du meg. Dette er altså en nettside hvor ungdom helt ned i 15(?) års alderen kan legge ut drøye bilder av seg selv, mot å bli stemt på av andre kåte tenåringer.

Dette gjelder for håpentligvis ikke alle som er bruker på nettstedet deiligst.no. Mange legger nemlig ikke ut drøye bilder av seg selv, men oppretter en konto for å se på de som gjør det. Stakkarslige jenter i undertøy eller med henda forann puppene. Som jente kan jeg ærlig innrømme at jeg aldri, og da mener jeg ALDRI har vært medlem av dette nettstedet. Jeg har faktisk aldri skrevet "deiligst.no" i søkefeltet før inntil noen dager siden, da vi fikk et overblikk over hva siden egentlig innholdt. Jeg ble flau på samtliges vegne. Jeg ble flau av å se alle jentene som må være så desperate etter oppmerksomhet at de rett og slett "selger seg" med bildene sine. Pene unge jenter som burde søke selvtillit andre steder, hvis noen bare kunne fortalt dem det.

Når man har lagt ut et bilde av seg selv på internet, ligger det ute. Det er lagt ut, og hvem som helst kan trykke og lagrne. Hvor det drøye halvnakne bilde kan dukke opp senere, har du selv null kontroll på. Done is done.

UKEBLADER!

Siden ukebladene først kom ut seint på 1800- tallet, har deres utforming utviklet seg veldig.
Da family journal kom ut i Norden, i 1985, var det sitt første, i hele 4 farger. Forsiden illustrerte en baby og dens søster. Det var ikke noe reklame på forsiden, kun bildet og navn. Family journal er idag kjent som bladet "hjemmet", noe som betyr at bladete har holdt i godt over 100 år!

Alikevel har bladets forside endret seg kraftig fra dengang, til nå. Noe som kjenenetegner Allers blader på det tidlige 1900 tallet, er Bjørn Stjernebjørnsons gjenntatte avbildninger og omtale. Men desverre for siste gang i 1910, før hans død.

Ikke før på 1970, 1980 tallet, begynte bladene å se mer ut som de gjør idag. Forsiden inneeholdt mer enn bare et bilde og en overskrift, men mer tekst. Dette legger grunnlaget for de store forskjellene på forsidene, fra 199, og i dag. I dag kan vi se på ete ukeblad, og vite hva omtrent alle artiklene og tekstene handler om. Stikkord, nøkkelord, overskrifter og miniatyrbilder er å se på alle forsider av ukeblader. Det er slik vi finner ut om det står noe vi har lyst til å lese, uten å måtte bla igjennom.