En annen side av elendighetene
Ved å se på bildet ser vi først at det er et forhold mellom forgrunn og bak grunn, en kontrast. I forgrunnen ser vi et menneske som klemmer en liten jente, de er i fokus. Fargene er lysere enn bakgrunnen av bildet, hvor du allikevel legger merke til de 3 menneske som står der. Bildet er svart-hvitt, og gir en veldig dyster stemning, men vi ser tydelig kontrastene. Personen som klemmer jenta er en mann og mangler hendene som er byttet ut med kroker, selv om du kun ser mellomkroppen hans. Han står vendt mot kamera, med armene om den lille jenta, som dermed står vendt fra kameraet.
Fotografen har tatt et bilde nærme personen som klemmer den lille jenta. Du ser halve jenta, enda hun er veldig liten, så bildet er tydelig tatt slik at vi ser ned på jenta som har armene rundt mannens bein. Vi legger tydelig merke til mannes manglende hender, som er omtrent midt i bildet.
Bildet er kuttet slik at vi ser hele gutten, som står bak i skyggen, det eneste menneske i bildet hvor vi ser ansiktet, og uttrykket til. Gutten mangler også armer, noe man kanskje ikke legger så for merke til, fordi han står i et mørkere område. Han er den eneste vi kan se hele kroppen og ansiktet på. Han ser såret ut. Man ser kun til sammen halve mannen, fra skuldrene og ned, til leggene og opp. Han ser kun ut som en mann i frakk, med manglende hender.
Gutten i bakgrunn, sklir på en måte inn i skyggene. Mannen i forgrunnen skaper en linje som går langs hans sider, som også skaper kontrasten. Jenta ser gir også godt, fordi hun har en lys kjole, mens mannes bukser er mørke, her blir det også linjer langs hennes kropp. Bildets snitt og kontraster gjør slik at vi ser og legger merke til personene.
Mannens kroppsholdning har ikke noe fiendtlig over seg. Selv om vi ikke kan se hans ansikt, skjønner vi at han ikke er fienden. Jenta virker oppspilt over å se mannen, selv om vi ikke kan se hennes ansiktsuttrykk heller. Gutten i bakgrunn derimot, utrykker sorg og smerte med hele kroppen og ansiktsutrykket.
Bilder er nok av mennesker som har vært eller er i en sammenheng med krig, men de er oppspilte for å se hverandre. Slev i deprimerende omgivelser og omstendigheter, finner mennesker tilbake til hverandre, og sammen. Bildet er funksjonelt, det gir oss en annen side av krigen. Menneskene som er i bakgrunnen men som det går utover. Menneskene som livene har blitt forandret or alltid, også fysisk. Det viser en annen side av krigen, og gir oss et innblikk i andre menneskers liv, under vanskelige omstendigheter.
Ved å se på bildet ser vi først at det er et forhold mellom forgrunn og bak grunn, en kontrast. I forgrunnen ser vi et menneske som klemmer en liten jente, de er i fokus. Fargene er lysere enn bakgrunnen av bildet, hvor du allikevel legger merke til de 3 menneske som står der. Bildet er svart-hvitt, og gir en veldig dyster stemning, men vi ser tydelig kontrastene. Personen som klemmer jenta er en mann og mangler hendene som er byttet ut med kroker, selv om du kun ser mellomkroppen hans. Han står vendt mot kamera, med armene om den lille jenta, som dermed står vendt fra kameraet.
Fotografen har tatt et bilde nærme personen som klemmer den lille jenta. Du ser halve jenta, enda hun er veldig liten, så bildet er tydelig tatt slik at vi ser ned på jenta som har armene rundt mannens bein. Vi legger tydelig merke til mannes manglende hender, som er omtrent midt i bildet.
Bildet er kuttet slik at vi ser hele gutten, som står bak i skyggen, det eneste menneske i bildet hvor vi ser ansiktet, og uttrykket til. Gutten mangler også armer, noe man kanskje ikke legger så for merke til, fordi han står i et mørkere område. Han er den eneste vi kan se hele kroppen og ansiktet på. Han ser såret ut. Man ser kun til sammen halve mannen, fra skuldrene og ned, til leggene og opp. Han ser kun ut som en mann i frakk, med manglende hender.
Gutten i bakgrunn, sklir på en måte inn i skyggene. Mannen i forgrunnen skaper en linje som går langs hans sider, som også skaper kontrasten. Jenta ser gir også godt, fordi hun har en lys kjole, mens mannes bukser er mørke, her blir det også linjer langs hennes kropp. Bildets snitt og kontraster gjør slik at vi ser og legger merke til personene.
Mannens kroppsholdning har ikke noe fiendtlig over seg. Selv om vi ikke kan se hans ansikt, skjønner vi at han ikke er fienden. Jenta virker oppspilt over å se mannen, selv om vi ikke kan se hennes ansiktsuttrykk heller. Gutten i bakgrunn derimot, utrykker sorg og smerte med hele kroppen og ansiktsutrykket.
Bilder er nok av mennesker som har vært eller er i en sammenheng med krig, men de er oppspilte for å se hverandre. Slev i deprimerende omgivelser og omstendigheter, finner mennesker tilbake til hverandre, og sammen. Bildet er funksjonelt, det gir oss en annen side av krigen. Menneskene som er i bakgrunnen men som det går utover. Menneskene som livene har blitt forandret or alltid, også fysisk. Det viser en annen side av krigen, og gir oss et innblikk i andre menneskers liv, under vanskelige omstendigheter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar