søndag 11. oktober 2009

Top Model


På Tv3 kan vi se serien Top Model på flere forskjellige språk. Opprinnelig var det modellen Tyra Banks som skapte denne TV serien i USA for over 10 år siden. Hun har nå stått bak 12 sesonger av serien, som hun er både programleder, dommer og regisør for. Hver sesong konkurerer 12 nye håpefulle jenter om å bli "Americas next top model". Èn og èn ryker de ut i hver episode, etter å ha dårligst bilde på photoshooten, dårligst potensial, eller fått dårligst resultat i en av de mange prøvene de kommende modellene blir satt på.


Serien er sett av stort sett kvinner i de landene den vises. Vi møter en rekke forskjellige personligheter, og i hver sesong er det nytt drama og nye intriger. Blir det virkelig så store uenigheter kun fordi en haug jenter som konkurerer om det samme er samlet under samme tak? Det sier seg nesten selv at dette stemmer, men for alle som har sett serien, vet de at det er ikke bare snakk om uenigheter. Tårer, skriking og omtrent slossing hører til i nesten hver eneste episode. Små ubetydelige hendelser blir blåst opp av de mange jentene som aldri kan syntes å komme overens. Det er underholdene å se på de jentene som har tendenser til å overdramatisere.


Det virker som om serien vil gi et inntrykk av at dette ikke er noe skuespill, men en realitysierie, en konkuranse. Jentene er kun seg selv, på godt og vondt. De kjemper bare om å stå igjen til sist, men møter både oppturer, nedturer på veien. Alikevel har jeg vanskelig for å tro, at alt utvikler seg av seg selv, og at jentene kun er plukket ut etter hvor stort potensiale de har som model. Først og fremst skal jo serien være underholdene, i sesons etter sesong, noe den er. Jeg har selv fulgt med på serien i alle år, og de dukker alltid opp nye, og vilelre personer for hver sesong som går. De har alltid noe stygt og si om de andre jentene, og de fleste oppfører seg som om de rett og slett har fått tildelt roller. Faktisk var det meningen at en slektning av en god venninne av meg skulle være med i den norke utgaven av serien. Hun var en av de heldige 12, men da hun fikk tildelt rollen som "bitchen" i huet, takket hun nei. I hvilken grad denne rollen skulle utøves er jeg ikke klar over, men dette viser jo med en gang at serien er alt annet enn fakta. Vi kan jo da spørre oss om hva som egentlig er ekte.; tårene, kranglene, vennskapene? Ville ikke serien solgt hvis jentene ikke dramatiserte i en viss grad? Kanskje, kanskje ikke. Kanskje ville ville de i en sesong kommet så godt overens at det ikke ville vært underholdene å se på. Kanskje ville alle være glade for å få en make-over, selv om håret ble kort, og ingen ville laget noe drama.

Så slik det ser ut, er nok serien faksjon - fiksjon blandet med fakta.

1 kommentar:

  1. Bra innlegg danielle :) Du får frem noen gode synspunkter og jeg kjenner igjen mye fra serien i det du skriver :)

    SvarSlett